mandag 14. desember 2015

Den velsigna frimodigheten

For meg er ordet frimodighet sterkt positivt ladet. Jeg har hørt det brukt i betydningen frekkhet eller arroganse, men det tror jeg er en avsporing. For meg er det ganske enkelt «mot til å være fri» - og det tror jeg er en velsignelse, både for den som har det motet og for omgivelsene (NB - gjelder ikke nødvendigvis dagens illustrasjon!!!). 

I går skrev jeg at jeg ville komme tilbake til hva Johannes mente er velsignelsen av å bli værende «i Jesus», og det oppsummeres slik:
Ja, bli i ham, barn! Da kan vi være frimodige når Kristus åpenbarer seg, og ikke bli vist bort med skam når han kommer.
1 Joh 2:28
Jeg er ikke i tvil om at Johannes plasserer dette i et eskatologisk(1) perspektiv. Samtidig vet jeg at i hans bevissthet er dette perspektivet hele tiden også knyttet til «nå». Jesus «er» før verden, han «er» etter verden og han «er» i verden i ethvert øyeblikk (2).

Derfor gir det å være «i ham» frimodighet til å være i verden som ham i ethvert øyeblikk, for han er alltid der jeg eller en annen av hans etterfølgere er. Det er helt ulikt det skremmebildet som jeg av og til hørte før: «Hva ville Jesus sagt om han plutselig dukket opp der du er?»

Jesus dukker ikke opp der jeg er. Han er der jeg er fordi han er i meg og jeg i ham. Det er akkurat det, og bare det, som gir meg frimodighet. «Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn», sier hebreerforkynneren (3). Lønnen er at det blir masse åndens frukt i, og av, livet mitt.

Dagens ‘manna’:

Herre, jeg ber om lønnspålegg!
------------------------------
(1) Eskatologi er læren om de siste ting
(2) «Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn» Joh 3:18
(3) Hebr 10:35
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Ingen kommentarer: