Rolleforvirring eller?

Om noen timer skal vi gjennomgå organisasjonskartet for hovedkvarteret i Øst-Europa-territoriet etter omleggingen og nedbemanningen. Det er viktig å vite hvem som gjør hva, når og hvor, slik at muligheten for rolleforvirring blir redusert til et minimum og alle funksjoner og oppgaver blir ivaretatt.

Jeg har ingen planer om å sette opp et organisasjonskart for guddommelig aktivitet, men dagens vers kommer med informasjon som i hvert fall trenger en kommentar:

Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.
1 Joh 2:1

Som jeg nevnte i gårsdagens refleksjon, kommer det masse håp og trøst i starten av det andre kapittelet. En av rollene til Jesus er altså å være vår talsmann hos Far. Talsmannen (Parakleten) kjenner vi igjen fra evangeliet, men da bruker Jesus den tittelen om Den hellige ånd.

Er det rolleforvirring her?

Nei – for det er veldig tydelig i Johannesevangeliet at Jesus også ser på seg selv som talsmann:  

«Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd» 
Joh 14:16. 

Det understreker også den tydelige enheten mellom Sønnen og Ånden. Men det kan tyde på at Åndens oppgave er å være Fars talsmann overfor oss, mens Sønnens oppgave er å være vår talsmann overfor Far.

Dagens ‘manna’:

Jeg har talsmenn strategisk plassert!

------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’