søndag 25. oktober 2015

Går det an å forstå en profeti?

I går brukte jeg følgende setning: «Det er mulig at Peter opplevde ‘profetien’ Jesus kom med som ubehagelig». Men jeg vet ikke om Peter forsto rekkevidden av det som senere skulle skje. Jeg vet heller ikke hvor mye Johannes forsto da han hørte det som ble sagt, og det gjør forklaringen hans interessant:
Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»
Joh 21:19
Dette er beretningen til en som har hørt profetien og opplevd at den hadde gått i oppfyllelse. De fleste som driver med historisk bibelforskning antar at Peter ble korsfestet år 64 e.Kr. Det er sannsynlig at Johannesevangeliet er skrevet ca 35 år senere. Da hadde det allerede oppstått en tradisjon hvor det ble sett som en ære å få lov til å dø martyrdøden. Under tiden på teologisk fakultet skrev jeg en «ord for ord»-oversettelse av Ignatius’ brev til romerne fra gresk. Det var fascinerende å oppdage hvordan Ignatius oppfordret sine lesere til å slutte å be om hans redning fra martyrdøden. Her er en liten smakebit: «Jeg ber dere: Ikke gjør vel for meg i utide. La meg få bli mat for dyrene, og gjennom dem vinne Gud. Jeg er Guds korn, og ved dyrenes tenner males jeg slik at jeg kan bli funnet som Kristi rene brød!».

Jesus sa ingenting til Peter om at det som skulle skje med Peter ville være en måte å ære Gud på, men slik ble det altså oppfattet av martyrene selv, og ikke minst av dem som var vitner til deres utholdenhet og mot. 


Samtidig er det interessant at det er mye «rart» som skjer i vandringen med Jesus som vi ikke forstår før det går i oppfyllelse.

I de siste par ukene har Magna og jeg tenkt en del på det som skjedde den siste dagen på kontoret vårt på DHK i Moldova i august 2007. Peter Callander, som skulle lede arbeidet videre i en kort periode holdt en liten tale til oss, og sa «Fordi jeg er fra Australia har jeg med en boomerang til dere, og jeg gir den til dere som et tegn på at det skal komme velsignelser tilbake til dere fra arbeidet i landet og for at dere selv skal komme tilbake!». Den gang tenkte vi at det sikkert skulle bli mulig å besøke landet, men selv om vi er åpne for og ofte opplever profetiske hendelser, forsto vi ikke den gang at dette faktisk var profetisk. 


Det viktigste er likevel ikke profetien, men etterfølgelsen (1). Hadde vi ikke fortsatt å følge Jesus, ville vi ikke vært i Øst-Europa i dag. Det var også det som var det viktigste for Jesus å formidle til Peter, og det er det viktigste å formidle til hans disipler i dag:

Dagens ‘manna’:

Følg meg! Den som gjør det, lever et rikt liv om han lever eller dør!
--------------------------------------
(1) Se "Kallets kjerne"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: