Vitnesbyrdets formål!

Jeg har skrevet det før, og jeg gjentar det gjerne: Jeg elsker å høre menneskers vitnesbyrd (troshistorie) og jeg deler gjerne min egen, både med troende, men ikke minst med dem som jeg mistenker for ikke å tro.

For ei drøy uke siden var jeg ute og kjørte med en advokat fra byrået som vi bruker. Da vi passerte et bygg i sentrum, kommenterte han at det opprinnelig var KGBs hus. 

«Ja, de har vært aktive også lenge etter oppløsningen av Sovjetunionen, og for det jeg vet kan de fortsatt være i aktivitet», repliserte jeg. 

Jeg så med en gang anledningen til å fortelle historien til ham som ledet arbeidet i Moldova et par år før vi kom hit første gang. Han ble pluteselig alvorlig syk og måtte flys ut av landet med en sprukket milt. Heldigvis gikk det bra, milten ble fjernet, men han slet fortsatt med helsa, og dro hjem kort etter.
I 2006 var han og kona tilbake og ledet arbeidet i Romania en kort periode og vi ble kjent med dem. En dag dukket en mann opp på døra hos majoren og spurte om ikke han var major C som ledet arbeidet i Moldova noen år tidligere. Det kunne major C bekrefte.
  
«Jeg har møtt deg før» sa mannen. «Jeg var medlem av KGB og vi hadde Frelsesarmeen under oppsikt og var bekymret for den sterke veksten i bevegelsen. Vi tenkte at det hadde med lederen å gjøre, og bestemte oss for å rydde deg av veien. På en mottakelse på Codru hotell sørget vi for at du ble forgiftet. Nå er jeg selv blitt en kristen, og jeg har lett etter deg for å be deg om tilgivelse!»

Selvfølgelig fikk han tilgivelsen.

Jeg kunne se at fortellingen gjorde inntrykk på advokaten. «Er du ikke redd?» spurte han meg. «Da kunne jeg ikke vært her» svarte jeg. «Du ser, jeg er glad i mennesker og i Bibelen står det at den fullkomne kjærligheten driver bort frykt, jeg kan ikke elske mennesker hvis jeg frykter dem, da kan jeg like gjerne reise hjem!» Jeg vet at Gud er begynt å jobbe med advokaten, og jeg ber om jeg må få flere anledninger. Jeg tror de kommer for det er flere oppdrag som venter.

Det var veldig viktig for Johannes å vitne. Det var derfor han skrev ned alt han så under den dramatiske korsfestelsen, og derfor skrev han:

Han som så det, har vitnet om det for at også dere skal tro. Hans vitneutsagn er sant, og han vet at han taler sant.
Joh 19:35

Dagens ‘manna’:

Vitnesbyrdet mitt kan ingen ta fra meg, men jeg deler det mer enn gjerne!

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes