torsdag 17. september 2015

NOMINO

«Kva har DU til felles med alle andre menneske på jorda? Du har eit NAMN! Men kva er eit namn? Kvifor har me namn? Kvar kjem de ifrå? Kva brukar me dei til? Kva betyr dei for oss? Nomino tek saka!»

Slik presenterer NrK en av høstens serier, og i utlendighet fikk vi med oss det første programmet via nettet. Jeg er veldig interessert i navn, hva de betyr og hvilken identitet som forbindes med navnet. Personlig tror jeg at den som bærer navnet, er den som gir navnet identitet, og at det i liten grad går motsatt vei – det vil si at navnet gir identitet til bæreren. Jeg reagerer automatisk når noen bruker «mitt» navn. Og det er helt spesielt når det brukes av dem som står meg nærmest. 

Det var til sist navnet som åpnet «øynene» til Maria:
«Maria», sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester.
Joh 20:16
Selv om Johannes ikke nevner det spesifikt, er det interessant at det første kallet fra Jesus etter oppstandelsen var et «navn», og assosiasjonen kommer til Jesaja-profetien: «Og nå, så sier Herre som skapte deg, Jakob, som formet deg, Israel: Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min». (Jes 43:1)

På korset løste han oss ut, deretter kaller han oss som folk og som individer ved navn, for at vi skal bli hans. Og - når vi blir hans får vi også hans navn «Kristen». Det følger noe identitet med det navnet, men det er opp til meg, ved Den hellige ånds hjelp, å sørge for at den identiteten forbindes med Jesus når jeg bærer navnet.

Dagens ‘manna’:

Jeg er hans!
----------------------------------
Se også: "Tiltalt ved navn"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: