søndag 20. september 2015

Innmari aleina?

«Vi satt for stengte dører, elleve mann i lag, men vi følte oss så innmari aleina.»  

Slik begynner Hans Inge Fagervik sin flotte påskesang. Det går an å føle seg alene selv om man er et helt fotballag, og jeg er helt overbevist om at «stengte dører» i alle meninger av ordet, bidrar til slike følelser.
Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
Joh 20:19
Jeg forestiller meg at det var masse «stengte» dører i det rommet – ikke bare de fysiske som holdt disiplene inne og jødene ute. Jeg tror det var stengte dører mellom disiplene. Når vi ikke vet hva vi skal tro, når tvilen gnager, når vi ikke vet hva vi skal gjøre, når framtiden er usikker, når frykten kommer snikende, da er det veldig lett å «stenge dørene». Det er masse «murer» og «stengte dører» i Europa i dag, men jeg observerer med glede at flere har begynt å åpne både hjertene og dørene. 

Jeg har tidligere kommentert hvor ødeleggende mistenksomhetens pest er på et samfunn. Den kan også ramme de «helliges samfunn». Det er sannsynlig at den også var tilstede blant de elleve. Den tolvte hadde tross alt forrådt Jesus, hva om en av de elleve hadde forrådt resten av flokken. Best å lukke munnen slik at jeg ikke røper noe som helst. Resultatet er at jeg blir «innmari aleina».

Da er det godt å ha åpning for ham som kommer og sier «Fred være med dere!» Fred åpner dørene. Ufred setter opp murer, både fysiske og psykologiske. Fred bryter ned barrierer og skaper åpenhet.

Jeg er veldig opptatt av at arbeidet vårt skal ha gode rammer – inkludert gode lokaliteter, men dersom lokalitetene skaper et skille mellom «oss» og «dem», blir det feil. Da blir vi fort innmari aleina, og når vi blir det blir resultatet fort at det også blir murer mellom oss som tror. Jeg føler nøden og har bare lyst til å rope: «Kom, Fredsfyrste, kom! Riv ned murene slik at vi alle kan være ett og ditt rike blir virkelighet i blant oss!».

Dagens ‘manna’:

Riv ned murene, og du blir aldri mer alene!
----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: