Går det an å glemme det viktigste?

Magna og jeg har et artig minne. Jeg tror det var første gang vi skulle ha besøk av barnebarna til overnatting alene. Da det ble leggetid hørte vi eldstemann si: «Er det mulig?» og han gjentok det flere ganger, og det lød veslevoksent fra femåringen. Jo, det var mulig. Mamma hadde glemt å pakke tannbørsten. 

Nå tror jeg situasjonen ble reddet fordi mormor hadde et lite lager nye tannbørster. Likevel er tanken på den lille gutten som ble så oppgitt av at det gikk an å glemme noe som var så viktig, for alltid festet seg som et muntert minne (1).

Jeg ønsker å stå i «vinden». Jeg innrømmer at jeg liker utfordringer, og her i Øst-Europa står de i kø. Noen ganger ikke bare blåser det, men det stormer, og det kan være riktig forfriskende. Men akkurat nå er det dagens vers jeg tenker på:

Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd.»
Joh 20:22

Det er den aller viktigste «vinden». Andre «vinder» kan ta så mye oppmerksomhet at det aller viktigste glemmes. «Er det mulig?» spurte barnebarnet om det å glemme en viktig ingrediens i den daglige rutinen. Ja, selv om det reduserer risikoen når noe er blitt en daglig rutine, er det faktisk mulig. Forklaringen kan være så enkel som at du var på reise. Du var på en annen arena. Hele tiden vil det komme innspill som kan true den daglige rutinen. Det er en av livets utfordringer.

Derfor Herre, sitter jeg her med min daglige rutine. Arenaen kan skifte – i dag er jeg i Romania, men det vet du allerede. Kom med din vind, pust på meg. For å møte de andre "vindene", trenger jeg deg, Hellige ånd, hver eneste dag!

Dagens ‘manna’:

Pust på meg!

PS - Og for ikke å glemme noe annet viktig - gratulerer med dagen Magna. Takk for at jeg får være din!
----------------------------------------
(1) Og for dem med veldig god hukommelse, jeg har brukt illustrasjonen før: «Er det mulig?»