Et helt konkret bønnesvar

…for det var kanskje en bønn tross alt?

Jesus må ha oppfattet det som en bønn da Tomas nektet å tro på oppstandelsen før han hadde fått kjent på sårene hans. Kanskje Jesus så at under opprøret var det en desperat bønn: «La det være sant!» 

Det er i så fall enda en bekreftelse på at Gud først og fremst ser til hjertet. Selvfølgelig er det viktig med den verbale bekjennelsen, men hvor mye verd er en riktig bekjennelse dersom hjertet sier noe annet. Tro om ikke det samme kan sies dersom bekjennelsen er negativ, mens hjertet er fylt av håp? Kanskje Jesus hadde Tomas i tankene da han fortalte liknelsen om de to sønnene (1). Det er i hvert fall likhetstrekk mellom Tomas og sønnen som svarte «Nei, jeg vil ikke», men som senere angret og gikk på farens oppfordring. Broren derimot hadde den rette bekjennelsen, men lot være å handle.

Tomas fikk akkurat det svaret han hadde «bedt» om:

Så sier Jesus til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!»
Joh 20:27

Han hadde utfordret Jesus med vennene sine som tilhørere, nå kommer utfordringen tilbake i nærvær av den samme flokken. Jeg tror jeg hadde følt meg litt flau, men samtidig glad: «Han hørte meg på tross av min vantro!» Det viser også at Jesus bryr seg om enkeltindividet. Det blir et personlig møte midt i mengden. Han ser «meg»! Kanskje opplevelsen av å bli sett av ham er viktigere enn å se «ham» (2)? Kanskje Johannes tar det med for å vise at det var andre enn ham selv som sikkert opplevde seg selv som den «disippelen Jesus hadde kjær». Slik skal det også være – ikke minst for dem som strever med å tro.

Dagens ‘manna’:

Det er ikke troens «størrelse» det kommer an på.

---------------------------------
(1) Matt 21:28-31
(2) Jfr «Hva er vitsen med å se ham?» - NB Det må ikke forstås slik at jeg er imot å søke inn i Herrens nærhet for å se «ham» - Det er viktig for meg og for enhver som tror, men også det har en konsekvens. 
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes