Den andre utgaven betyr «oppstandelse». Det er i prinsippet ingen forskjell, og det skal heller ikke være det. Søndagen er oppstandelsesdagen!
Det 20. kapittelet i Johannesevangeliet begynner slik:
Tidlig om morgenen den første dagen i uken…Jeg vet ikke hvorfor det var viktig for nordmenn å forandre kalenderen slik at søndagen kommer som siste dag i stedet for å være den første. Kanskje det var for å gjøre den til hviledagen – den syvende da Gud hvilte? Jeg husker at adventistene protesterte på omlegging av kalenderen, og jo eldre jeg blir, jo mer enig er jeg med dem. Ikke slik at vi trenger å bruke sabbaten som hviledag, men at det er faktisk den første dag i uka som er oppstandelsesdagen, og at det er den vi helligholder og feirer.
Joh 20:1a
For hva er vel flottere enn å feire begynnelsen av en ny uke med å feire livet, feire oppstandelsen, feire troen på det evige livet. Jeg liker det russiske språket selv om det gir meg mange utfordringer, og det er deilig at det er ord i dagligtale som minner om tros- og verdigrunnlaget.
Nå er det likevel ikke sikkert at russisktalende tenker på det når de bruker Воскресенье – For hvor mange nordmenn tenker egentlig over at søndag er Sønnens dag? Kanskje ikke så rart om de ikke gjør det, for jeg ofrer ikke Odin så mye som en tanke på onsdag, og det nærmeste jeg kommer Tor på torsdag er at jeg bruker hammer på torsdager når jeg har ferie på Brødsjø.
Men søndagen er Sønnens dag, og jeg feirer ham og livet, og det gir en god start på uka.
"Because He lives, I can face tomorrow!" ble til «Min Jesus lever, derfor vil jeg leve!» på norsk. Ikke helt det samme som Bill og Gloria Gaithers original, men veldig nære. Det forteller
dagens ‘manna’:
Feiringen av ham som lever, gir livslyst!----------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar