Kjære dagbok
De siste åtte dagene har vært helt grusomme. Været har vært bra, men jeg har likevel ikke funnet noen glede i den fine våren vi opplever for øyeblikket. Hjernen min er full av motstridende tanker, og i følelseslivet har det vært fullstendig kaos.Er det meg det er noe galt med?
Eller har det klikket fullstendig for vennene mine?
Jeg har møtt dem én gang etter den forferdelige hendelsen, men har siden valgt å holde meg for meg selv. Dagene har passert uten at jeg egentlig vet hva som har skjedd. Jeg har vandret rundt i gatene, har passert mange mennesker, men de flyter sammen til en stor støyende masse. Noen snakket til meg da jeg passerte dem, men jeg fortsatte bare rett fram mot et mål jeg ikke vet hva er. Hvorfor ser de så rart på meg?
I morges traff jeg Andreas, han sa at de skulle samles igjen i kveld. Jeg har bestemt meg for å gå dit, jeg vet egentlig ikke hvorfor, men noe må jeg jo gjøre…
Og fortsettelsen er slik:
Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»
Joh 20:26
Dagens ‘manna’:
For en som innerst inne tror, er det alltid en fortsettelse!----------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar