Å vite hvor han er!

Da ungene var små, hendte det ved noen få anledninger at vi kjente følelsen av panikk da vi et øyeblikk ikke visste hvor en av dem var. Heldigvis var de aldri langt unna, selv om i hvert fall én har et dramatisk minne av ikke å finne mamma og pappa på et lite kjøpesenter. Det skal ikke mange minuttene med separasjon før både barn og voksne kjenner den vonde følelsen når vi ikke finner hverandre – hvor i all verden?

«Maria løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
Joh 20:2

Hvor er du nå Jesus?

Jeg tror mange har stilt det spørsmålet. Kanskje noen stiller det ofte? Det har nok hendt at jeg har stilt det selv også, men relativt sjelden de siste drøye 20 årene. Retorisk har det nok skjedd også i denne perioden – gjerne i forbindelse med katastrofer som for eksempel flyktningekatastrofen vi opplever i Europa i dag. Men jeg stiller ikke spørsmålet til ham, for jeg vet hva svaret hans er – det kommer til slutt i dagens refleksjon.

                                             
I begynnelsen av tenårene løp jeg litt orientering. Det var en sport som passet

meg bra, for hodet har alltid hatt en tendens til å løpe fortere enn beina. Men det hendte noen ganger at beina var raskere enn hodet, og jeg lurte på «Hvor er jeg nå?» Da måtte jeg alltid tilbake til det siste sikre orienteringspunktet, og fortsette derifra.

Jeg tror det ligger en åndelig lekse i den taktikken. Når Jesus blir «borte», er det viktig å vende tilbake til siste sikre orienteringspunkt og fortsette derfra. Det var faktisk det som ble strategien til Maria også – hun vendte tilbake til graven.

Grunnen til at jeg ikke stiller spørsmålet «Hvor er du nå, Jesus?» er fordi at jeg lever livet mitt på et sikkert orienteringspunkt. Jeg er nemlig helt overbevist om at jeg er i ham, og ham er i meg. Derfor våger jeg heller ikke å stille ham spørsmålet i katastrofer, for svaret hans er ganske enkelt: «Hvor er du nå, Jostein?» Det er så enkelt, men likevel sant for den som tror.

Dagens ‘manna’:

Han er der jeg er!

------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes